Laurië Lantar Lassi Súrinen

Intervju med Nils Ivar Agøy

Nils Ivar Agøy oversetter av Silmarillion, Ufullendte Fortellinger og Hobbiten. Han mottok Bastianprisen for oversettelsen av Silmarillion i 1995. Og har skrevet boka "mytenes mann - J.R.R. Tolkien og hans forfatterskap" som ble gitt ut i 2003.

Hva er det du liker med Tolkiens verker?

Det er det umulig å svare kort på, for det er mange ulike grunner. I boka Mytenes mann forsøker jeg å sette opp et hierarki av grunner til at mange liker Tolkiens bøker, og noen av dem gjelder meg selv, i større eller mindre grad. På et enkelt nivå er bøkene spennende og velskrevne, ofte også underfundige og morsomme. Det appellerer til meg at humoren ofte er slik at man må se nøye etter for å finne den, og at språket er så gjennomarbeidet. Viktigere er det nok at jeg synes bøkene er dyptloddende når det gjelder å beskrive hva det vil si å være menneske. Og så er det viktig at bøkene virkelig tar leseren på alvor, involverer henne eller ham i en slags oppdagelsesreise inn i et landskap som virker så ekte -- og som jo også er bygd på ekte tradisjoner.

Hvordan fikk du jobben med å oversette Silmarillion? Hvorfor valgte du å ta på deg jobben?

Det var en nokså lang prosess. Tiden Norsk Forlag hadde vanskeligheter med å finne en egnet oversetter til denne nokså spesielle boka, noe vi i Norges Tolkienforening etter hvert ble klar over. Jeg tok oppdraget fordi jeg trodde jeg kunne gjøre en OK jobb og fordi jeg mente at kjennskap til hele Tolkiens forfatterskap ville være en forutsetning for å få det til. Det er klart at det også var veldig morsomt å bli spurt om å arbeide med en av de forfatterne jeg setter høyt.

Støtte du på noen vanskeligheter under oversettelsen av Silmarillion og Ufullendte Fortellinger?

Ja, ganske mange. Språket i Silmarillion og delvis i Ufullendte fortellinger er skrevet på et bevisst arkaiserende (gammelmodig) språk som rett og slett ikke har noen motsvarighet på norsk, så det var nødvendig å (forsøke) å konstruere en slags ny språktone -- med ekkoer av Bibelen, sagalitteratur, eventyr og mye annet -- som likevel måtte virke ekte og gammeldags, og ikke som en oversettelse. Det var en stor utfordring å få dette til, og unngå så mange moderne ord og fremmedord som mulig. Det var også en utfordring å legge inn en rekke ulike stilnivåer -- dette virker uvant på mange nordmenn i dag.

Jeg har skrevet mer om dette i en artikkel i Norges Tolkienforenings medlemsblad i 2003, og i boka Tolkien in Translation (Zürich og Bern: Walking Tree Publications 2003), redigert av Thomas Honegger. Artikkelen der heter 'A Question of Style: On translating The Silmarillion into Norwegian'.

Hvordan liker du filmene i forhold til boka?

Tja, jeg liker filmene i utgangspunktet, selv om jeg irriterer meg over mange detaljer. Det gjelder særlig der ting er endret uten at grunnen kan være at man må forenkle og korte ned for å spare tid. At Faramir helt endrer personlighet er det f.eks. ingen god grunn til, som jeg kan se; at Lóriens alver dukker opp i Hornborg eller at Elrond forlater Kløvendal er ikke i Tolkiens ånd. Slutten synes jeg var svært mye dårligere i filmene enn i boka. Men filmene er for meg bare én av et utall bearbeidelser av Tolkiens bøker jeg har vært borti.

Forstå meg rett: Filmene er bra, til og med svært bra, på mange måter, og jeg har stor sans for at Jackson brukte mye ressurser på å få til miljøer og rekvisitter som så ut som om de kunne ha fungert. Men bøkene er tross alt mye rikere.

Har du noe fantasy utenom Tolkien som du kunne anbefale?

Veeel. Jeg er tilbøyelig til å plassere Tolkien i en kategori for seg, ikke i samme bås som det som presenteres som 'fantasy' av forlag og bokhandlere. Fantasysjangeren inneholder fantastisk mye søppel. Men det er perler der også. Mervyn Peakes 'Gormenghast'-trilogi (skrevet helt uten påvirkning fra Tolkien, for øvrig) er et mesterverk, men dessverre ikke oversatt til norsk. Ursula K. LeGuin har skrevet mye bra, bl.a. Jordsjø-serien. Roger Zelazny har skrevet mange morsomme bøker, som dem om riket Amber. Fritz Leiber har også skrevet underholdende sword-and-sorcery i sine bøker om Lankhmar. Så inneholder Richard Adams' forfatterskap flere gode titler, enten man kaller det fantasy eller noe annet (som f.eks. 'Flukten til Watership' eller den ikke-oversatte 'Shardik'). Narnia-bøkene av Tolkiens gode venn C.S. Lewis kan vel forresten også nevnes.

Hvorfor velger du å stille opp på arrangementer som a Long Expected Party på Langøyene?

Jeg var i sin tid med på å stifte Norges Tolkienforening, som har som sitt hovedformål å utbre interessen for, og kunnskapen om, J.R.R. Tolkien og hans forfatterskap, og det å delta på slikt som ALEP oppfatter jeg som en oppfølging av dette. Jeg har holdt på med Tolkien i mange år, og synes fortsatt han er fascinerende, så jeg prøver å stille opp der det er interesse for det.