Laurië Lantar Lassi Súrinen

Intervju med Trond Buland

Trond Buland har gitt ut to Science Fiction novellesamlinger, Den Lange Drømmen og SOS Jupiter. I tillegg har han skrevet flere enkelt noveller i andre novellesamlinger.
Les Trond Bulans novelle Resirkulering

Hva liker du med Tolkiens verker?

åååå, det er så mye. Rikdommen i fortellingen, tror jeg, og den utrolig rike detaljerte bakgrunnen. På mange måter syns jeg Tolkien var en enda bedre universkonstruktør enn forfatter. Han skaper en verden som oppleves som så utrolig riktig, så sann, så kjent, samtidig som den inneholder nydelige glimt av det fremmede, det magiske. Tror begrepet "sense of wonder" er ganske dekkende for de følelsene hans bøker vekker i meg. Han får meg til å undre meg over det ukjente, og det kjente også forresten. Jeg ser godt svakheter med det han skriver, skrivemåten hans kan av og til være litt tung og pompøs (selv om han er veldig flink til å ikle de ulike delene av fortellingen "riktig" språkdrakt). Han har litt problemer med å skulle beskrive stemninger uten å bli for tydelig, uten å si hva han vil at leseren skal oppleve veldig tydelig, men "skaperverket" hans, det komplette universet han skapte, det imponerer og fascinerer. Detaljrikdommen fanger meg hver gang, og gjør at jeg kan lese boka/bøkene gang etter gang og fortsatt oppdage nye ting hver eneste gang. Også har han jo en del utrolige fine typer,sikkelser som fascinerer og betar meg hver gang jeg møter dem; Sam, Treskjegg, Gollum, Gandalv, Beorn, for bare å nevne noen, er virkelig magiske skikkelser, skikkelser som både har noe allment og kjent, og noe eventyrlig ukjent i seg. Du kan kjenne igjen noe av deg selv i dem, samtidig som de er reelt fremmede. Også er jo mye av tematikken i bøkene allmenngyldig og fortsatt viktig; særlig dette grunntemaet om at man ikke kan bekjempe det onde med det ondes egne midler.

Hvordan oppdaget du Tolkien?

Fant tre store grønne bøker med rar skift på på skolebiblioteket da jeg gikk på ungdomsskolen, først på 70-tallet en gang. Kart var det i dem til og med, over rare land jeg ikke hadde sett før. Bøkene het Krigen om ringen, og var altså den første norske oversettelsen av LotR, og jeg leste dem visst to ganger i løpet av det skoleåret, og var helt fanget. Hadde lest en del fantasy og science fiction før dette, men likevel fanget denne boka meg, fanget og fenget, og fascinerte. Men ingen andre hadde visst hørt om hverken boka eller forfatteren der jeg bodde, så det endte med at jeg skrev brev til det som den gangen var Norges eneste science fiction magasin, NOVA, og spurte om hvem denne utrolige forfatteren var og hva han hadde skrevet ellers og sånt, og der fikk jeg jo hjelp...

Blir din litteratur påvirka av Tolkien?

Ikke egentlig, tror jeg, men det er jeg vel ikke den rette til å svare på? Men nei, jeg tror ikke det, jeg skriver vel såpass forskjellige, i en annen sjanger nesten, skriver vel neste aldri "episk fantasy" av den typen, så da er det vel lett å unngå det? Men samtidig vet jeg jo at jeg har skrevet ting, detaljer i alle fall, som bevisst eller ubevisst er "lånt" fra Tolkien... ... men nå har jeg jo ikke skrevet så mye heller, da... ikke utgitt så mye i alle fall.

Hvorfor liker du å skrive?

Liker å skape, liker å fortelle, liker å tegne ideer og tanker med ord. Å skrive er på en måte å tenke for meg. Så mye blir til når tankene blir til ord på papiret, skjermen. Og den prosessen der ting jeg ikke selv visste om vokser fram på skjermen foran meg, er svinaktig tilfredstillende. Når jeg får det til, altså, når det vil, og det er slett ikke alltid. Ganske sjelden egentlig?

Kan du anbefale noen annen fantasy utenom Tolkien?

Jeg pleier i alle fall å unngå alle dem som ligner på Tolkien, som markedsføres som "in the great trdition of Tolkien" osv. Liker ikke fantasy som er skrevet for dem som har lest LotR femten ganger og gjerne vil lese den en gang til, men samtidig få noen overraskelser med på kjøpet. Unngå alle tidshjul og sverd fra Shanarra og slike greier ;-) Er rett og slett litt trist at Tolkien har fått lov til å dominere hele sjangeren så til de grader, at han på en måte har blitt målsestokken og forbildet for så mange, det holder nesten på å drepe fantasy-sjangeren...

Annen fantasy jeg liker? Er veldig glad i Michael Moorcock, fordi han er så vanvittig allsidig, prøver ut så mange ulike stiler og sjangere, og på grunn av de kosmiske dimensjonene over mye av det han skriver.

Også er jeg vanvittig glad i John Crowley,som skriver en slags anglo-amerikansk magisk realisme. Han skriver så vakkert at jeg nesten mister pusten innimellom. Little, Big, Ægypt, Love and Sleep og Dæmonomania er f.eks. alle sammen helt utrolige bøker, og bøker en kan lære mye av også.

Howard Waldrop er en fantastisk amerikaner som skiver (mest) noveller, en del helt utrolig "alternativ historie" f.eks., med en fantasi som er rett og slett fantastisk, og en humor som overgår det meste.

Og China Mieville er en veldig bra ny engelsk forfatter (som ikke liker Tolkien!) som så langt har skrevet tre bøker som nesten kan måle seg med nettopp LotR når det gjelder å ha gjort inntrykk på meg, King Rat, Perdido Street Station og The Scar. Særlig de to siste er utrolige historier, fylt av spennende miljøer, mennesker og alines, effektive og spennende fortellinger på mange plan, og veldig godt skrevet. Mieville er kanskje i grenselandet mellom fanatsy og science fiction, men slike båser er uansett for kyr, alt sammen er fantastisk litteratur, fabelprosa som Bing og Bringsværd kalte det, og grenser er uninteressante. Det som teller er at forfatterne klarer å skape verdener som på samme tid er kjente og genuint ukjente, og som kan vise oss noe, være et speil for oss, eller rett og slett underholde oss...

Også må jeg jo nevne litt av den gode norske fantastiske litteraturen som finnes. Øyvind Myhre skrev (skriver?) mye bra, både science fiction og fantasy. Kongen og gudene er for eksempel veldig bra historisk fantasy. Einar Gærevold heter en fyr som dessverre bare har gitt ut ei novellesamling, Ville fugler flyr, men den er kjempebra. Dag Ove Johansen fra Fauske har skrevet bra ting. Elin Brodin er til tider kjempebra, synes jeg. En kar som kalte seg Leonard Borgzinner, som desssverre døde alt for tidlig, skrev noen av de beste fantastiske novellene som er skrevet noen gang her i landet, mange av dem kom ut i ei bok som het Universets varmedød. Også må jeg ikke glemme Ingar Knudtsen fra Kristiansund da, han som helt på egen hånd har skapt en slags norsk versjon av "magisk realisme", fantasy i velkjente, realistiske omgivelser; romaner som Kalis sang og Mannen med steinhodet er rett og slett stor litteratur. Dessuten har han skrevet rene historiske romaner, og mer tradisjonell fantasy i Amasone-serien (Våpensøstrene, Rød måne, Løvinnens sjel, Amasoner og Gudinnas døtre), dette er sterk, spennende feministisk historisk fantasy; veldig bra! (men Ingar er visst ikke så veldig glad i Tolkien?) les mer om Ingar Knudtsen

Og Tor-Åge Bringsværd er visst det nærmeste jeg kommer til å ha en gud?! Han skriver så bra at det er vanskelig å beskrive med ord, selv om han selv har sagt at ett ord kan si mer enn tusen bilder, og DET er i alle fall sant når det gjelder de ordene han skriver.

Hva synes du om filmene i forhold til boka?

Sånn passe. Ringen Brorskap syntes jeg var helt utmerket, både som film og filmatisering. De to andre litt svakere. Liker ikke, og forstår ikke heller, en del av Jacksons omskrivninger, aksepterer at man må forandre, men forstår ikke hvorfor noen av forandringene var nødvendig. To tårn ble for masete for meg, ble for mye springing og krigsfilm. Og Atter en konge syntes jeg var uferdig, til dels springende og usammenhengende, tror ikke vi får se hele den filmen før den utvidede versjonen kommer på DVD. Og det er jo lite tilfredsstillende! Men bevares, alle de tre filmene hadde magiske øyeblikk.