Laurië Lantar Lassi Súrinen

Oversettelse av navn

av Logitech

Det er ingen ufravkelige regler som sier at navn ALDRI skal oversettes. Noen ganger er det naturlig å oversette navn, andre ganger er det best å la dem forbli uendret. Alt i alt er nok det sistnevnte vanligst, men det betyr ikke at det ikke finnes en rekke unntak. Barnebøker er ett eksempel. Fantasylitteratur hvor handlingen foregår i en oppdiktet verden uten spesielle tilknytninger til en engelskspråklig virkelighet er et annet. (Hvis handlingen ikke foregår i en engelskspråklig verden, hvorfor skal navnene beholdes?) Eller innenfor realistisk litteratur -- hva med f.eks. Henry Fieldings klassiker "Tom Jones", hvor personene har navn med klare betydninger som spiller på deres personlighet (Mr Supple, Mr Allworthy osv.)? Eller hva med en forfatter som Dickens, hvor betydningene er mer uklare, men hvor assosiasjonene er sentrale?

Fra tid til annen dukker det opp innlegg her fra lesere som er forarget over den norske oversettelsen av The Lord of the Rings, både hva kvaliteten generelt angår og særlig det faktum at navn er oversatt. Det viser seg ofte at de som er så kritiske til oversettelsen, verken har satt seg inn i prinsippene bak oversettelsesstrategien, Tolkiens eget syn på saken eller forstått betydningen av de engelske navnene eller deres norske oversettelser. Videre er argumentene (hvis de kan kalles det) mot oversettelsen ofte nokså tynne, av typen "det høres mye tøffere ut på engelsk", "oversettelsen er elendig" osv., uten at noen av påstandene underbygges med eksempler, sitater eller velfunderte begrunnelser. Egne forslag til bedre oversettelser er det også dårlig med. Dette holder selvsagt ikke mål, og er vel muligens utslag av en generell, inngrodd oppfatning av at engelsk er så mye bedre enn norsk (kanskje særlig hos yngre lesere?).

Eowyn og undertegnede har pleid å komme med noen mer eller mindre standardiserte svar til kritikk av denne typen, men jeg synes det kan være på sin plass å gjenta en del punkter i en egen post.

Aller først: The Lord of the Rings har blitt oversatt til norsk to ganger -- en gang tidlig på 70-tallet av Nils Werenskiold og på nytt i 1980-81 av Torstein Bugge Høverstad. Det er den sistnevnte oversettelsen som er den aktuelle; den førstnevnte har ikke vært i salg på mange år, men finnes nok i en del bokhyller og muligens også i et og annet bibliotek. Bugge Høverstads oversettelse ble for øvrig revidert i 1999, av ham selv og Tolkien-kjennere med tilknytning til Norges Tolkienforening, og det er kun den reviderte utgaven som selges nå. (For ordens skyld: The Hobbit er også oversatt til norsk to ganger -- en gang tidlig på 70-tallet av Finn Aasen og Oddrun Grønvik og på nytt i 1997 av Nils Ivar Agøy. Det er den sistnevnte som nå er den offisielle norske oversettelsen. Agøy sto også for den norske oversettelsen av The Silmarillion, som han fikk Bastian-prisen for i 1995. (Bastian-prisen er Norsk oversetterforenings pris for fremragende oversettelse av et skjønnlitterært verk.))

For å ta oversettelse av navn først: En del av fiksjonen i LotR er at alle engelske navn *i seg selv er oversettelser*, liksom utført av Tolkien selv, fra Westron/vestrønt/the Common Speech/alltungemålet. Dette fremgår av pkt. II, "On Translation", i tillegg F bak i boka. Hobbitene hadde egentlig ikke engelske navn. De snakket egentlig ikke engelsk. Rivendell hadde egentlig ikke det engelske navnet Rivendell. Navnet på vestrønt var Karningul. Rivendell er en oversettelse. Tilsvarende for andre stedsnavn som f.eks. Hoarwell og Silverlode.
Tolkien skriver altså: "I have [?] translated all Westron names according to their senses." Dette utdyper han i en veiledning han skrev for oversettere (utgitt i "A Tolkien Compass", 1975). Det følgende er Tolkiens egne ord (fra forordet i nevnte veiledning):

"It is desirable that the translator should read Appendix F in Volume III of The Lord of the Rings and follow the theory there set out. In the original text English represents the Common Speech of the supposed period. Names that are given in modern English therefore represent names in the Common Speech, often but not always being translations of older names in other languages, especially Sindarin (Grey-elven). THE LANGUAGE OF TRANSLATION NOW REPLACES ENGLISH AS THE EQUIVALENT OF THE COMMON SPEECH; THE NAMES IN ENGLISH FORM SHOULD THEREFORE BE TRANSLATED INTO THE OTHER LANGUAGE ACCORDING TO THEIR MEANING [min utheving] (as closely as possible)."

og:

"[In a few cases I have] taken pains to produce a Common Speech name that is both a translation [of Elvish] and also (to English ears) a euphonious name of a familiar English style, even if it does not actually occur in England. Rivendell is a successful example, as a translation of Elvish Imladris "Glen of the Cleft". IT IS DESIRABLE TO TRANSLATE SUCH NAMES [min utheving], since to leave them unchanged would disturb the carefully devised scheme of nomenclature and introduce and unexplained element without a place in the feigned linguistic history of the period."

Her skulle det vel gå frem ganske utvetydig at Tolkien selv mente *at de engelske navnene burde oversettes*. Mon tro om de som kritiserer f.eks. de norske oversettelsene av hobbitnavnene Brockhouse, Appledore og Fallohide har forstått at "brock" betyr grevling (vanligvis "badger" på engelsk), at "appledore" er et gammelt ord som betyr epletre, og at "Fallohide" består av "fallow" (blek) + "hide" (skinn)? Eller at "Rivendell" består av "riven" (av verbet "to rive" = "å kløyve") og "dell" (liten dal)? At "withy" i elvenavnet Withywindle er et annet ord for piletre (vanligvis "willow" på engelsk)? Osv., osv., osv. Nesten alle navn i boka er meningsbærende. Siden Tolkien selv hadde "oversatt" navnene, er det bare rimelig at oversetterne tilpasser navnene tilsvarende til sine respektive språk for å bevare betydningen.

Har så oversetteren klart å gjøre dette på en god måte? Etter min mening ja, absolutt. Oversetteren har fulgt Tolkiens egen veiledning og dermed bevart de engelske navnenes betydning. Videre har han bestrebet seg på å gi de norske navnene en autentisk klang og ikke benytte seg av de letteste løsningene. Han kunne oversatt "Fallohide" med "Blekhud", men isteden har han valgt "Blakkenskinn", som lyder mer som et ekte navn. Han kunne oversatt "Appledore" med det moderne "Epletre", men har isteden valgt det mer gammelmodige "Apalder", som både har riktig betydning og en fin klang (at mange yngre lesere antakelig ikke vet hva f.eks. "apald" betyr, gjør ikke oversettelsen dårlig).
Slikt er det mange eksempler på. Flere har kritisert navnet "Brennvina", men også her har oversetteren i realiteten gjort en svært god jobb. Tolkien skriver: "Brandywine: This is represented as a hobbit alteration [?] of the Elvish (Sindarin) 'Baránduin' [?]. Since this is meant to have been intelligible at that time it should be translated by sense; but a difficulty arises, since it would be desirable that the translation should also be a possible corruption of 'Baránduin'. The Dutch translation used 'Brandewijn'; the Swedish missed the point, using 'Vinfluden', though 'Brännavin' would have served. Danish 'Brendevin' or German 'Branntwein' would also do." Det norske "Brennvina" ligger dermed svært nær opptil Tolkiens egne forslag, og endelsen -a gjør at navnet lyder enda mer autentisk, siden det er ganske typisk for norske elvenavn å ha nettopp den endelsen (jf. Glomma, Frysja, Tromsa, Glåma, Otra, Rauma osv.). I tillegg gir navnet de ønskede assosiasjonene til Baranduin, så dette må sies å være en svært vellykket oversettelse.

Hva så med noen av navnene som "Elros Tar-Minyatur" lister opp og kaller "dårlige oversettelser" i innlegget jeg nevner øverst? Noen kommentarer: Meriadoc Brandybuck -> Muntiadok Brennibukk og Merry -> Munti. Tolkien skriver: "Meriadoc was chosen to fit the fact that this character's shortened name, Kali, meant in the Westron 'jolly, gay', though it was actually an abbreviation of the now unmeaning Buckland name Kalimac." "Merry" er en tydelig referanse til det engelske adjektivet "merry" -- "lystig, munter, glad" -- og dette er fint gjengitt på norsk med "Munti" (munter), som dermed er innlemmet i "Muntiadok". Om "Brandybuck" skriver Tolkien: "[The name] is obviously meant to contain elements of the 'Brandywine River' and the family name 'Oldbuck' [?]. The latter contains the word 'buck' (animal): either Old English 'bucc' 'male deer' (fallow or roe), or 'bucca' 'he-goat'. Oversetteren har brukt "bukk" i henhold til Tolkiens forklaring, og "Brenni-" kommer fra det tidligere nevnte "Brennvina". Jeg kan ikke se at dette er noen dårlig oversettelse.

The Shire -> Hobsyssel. Grunnen til at mange ikke liker denne oversettelsen er kanskje at de tror "syssel" har noe med "gjøremål, virksomhet, arbeid" (f.eks. "fritidssysler, huslige sysler") å gjøre -- og ikke har forstått at "syssel" her er brukt i en annen betydning, nemlig "større administrativt område" (jf. "sysselmann"), brukt om middelalderforhold. Tolkien nevner selv dette gamle ordet i sin veiledning. "Hob-" er antakelig lagt til for å skape en forbindelse til "hobbit".

Rivendell -> Kløvendal. Dette er delvis nevnt ovenfor. "Rivendell" betyr nettopp "kløyvd dal". Oversetteren har brukt den mer alderdommelige formen "kløven", noe som passer bra med stilen i boka. En meget vellykket oversettelse.

Isengard -> Jarnagard. Mon tro om kritikerne har forstått at "isen" ikke har noe med is å gjøre, men betyr nettopp "jern"? "Isen" er en gammel form av "iron" (jf. "isenkram" på norsk = jernvarer), og oversetteren har brukt en gammel form på norsk også, nemlig "jarn", som er det norrøne ordet som vårt moderne "jern" stammer fra.

Shelob -> Hutula. Enkelte tror at dette navnet er fra et av Tolkiens alvespråk, men det er faktisk engelsk. "Lob" er et gammelt engelsk ord for "edderkopp" (jf. kap. 8 i The Hobbit, hvor Bilbo kaller en av edderkoppene "Lazy Lob"). "She" betyr ganske enkelt "hun", altså "hunedderkopp". Det første elementet er gjengitt på norsk med "hu". Det siste elementet, "-tula", er jeg usikker på, men en mulighet er at oversetteren har brukt siste del av det latinske navnet for "tarantell": Lycosa taranTULA. Uansett synes jeg navnet klinger fint på norsk, og endelsen -a understreker dessuten at det er snakk om hunkjønn.

Mange flere eksempler kan gis, men dette burde illustrere at oversetteren faktisk har gjort en svært god jobb når det gjelder oversettelse av navnene. Han har klart 1) å følge Tolkiens instrukser og skape oversettelser som ligger så nær opptil hans intensjoner som mulig, 2) å bevare betydningen og 3) å samtidig få navnene til å klinge autentisk. Ingen lett oppgave å få det til å klaffe på alle tre punkter samtidig.

I teksten for øvrig har han klart å gjengi de forskjellige stilnivåene i teksten på en god måte, fra hobbitenes folkelige talemåter til høystilen i den andre enden av stilskalaen, både ved hjelp av ordvalg og ordstilling (f.eks. ved bruk av foranstilte eiendomspronomener). Oversettelsen bevarer også mangfoldet i Tolkiens ordforråd gjennom bruk av mange alderdommelige ord og former (høvedsmann, tungemål, lønndom, dog, gemakker osv.), og det er tydelig at det ligger mye arbeid bak.

Jeg drister meg til å hevde at mange av de som synes at de norske navnene lyder barnslige eller platte, i virkeligheten ikke har forstått helt hva de snakker om, og da faller mye av grunnlaget for kritikken bort.

av Logitech