Etter det lille slaget i Helms Deep, bestemmer Gandalv seg for å ta en liten høflighetsvisitt til Jarnagard for å besøke de litt treige, men hyggelige entene, de muntre hobbitene og selvfølgelig selveste verten Saruman.
Flere bestemmer seg for å være med, blant annet våre venner fra tidligere; Aragorn, Legolas og Gimli, men også en ny personlighet, som egentlig også var med i TT, men som ennå ikke har blitt nevnt, nemlig kong Theoden.
I Jarnagard holder entene stor fest for kongen og hans menn, men stakkars Aragorn, Legolas og Gimli får ikke lov til å bli med, og må greie seg i selskap med Munti og Pippin.
Saruman er visst ikke så glad for besøk. For etter en ikke alt for lag samtale, kaster tjeneren en stein etter Gandalv. Da bestemmer de seg for å gå før de får noe mer i hodet.
Pippin er veldig nysgjerrig på steinen, han ser i den og vips så er han på vei til Minas Tirith med Gandalv.
Aragorn, Legolas og Gimli bestemmer seg for å ta en snarvei for å komme fortere til Minas Tirith. Så de går gjennom De Dødes Stier, sammen med noen venner av Aragorn. På veien får de også etter hvert følge av noen døde folk.
Theoden samler styrker og rir i all hast mot Minas Tirith og slaget som snart kommer. På veien får de hjelp av noen primitive skogfolk.
I Minas Tirith driver de og gjør klar til kamp. Faramir blir angrepet av noen slemme greier i lufta rett før han er hjemme, og blir skadet. Men drar ut igjen. Og når han kommer tilbake er han på dødens rand. Det klikker for Denethor, faren hans. Og akkurat i det slaget begynner prøver han å brenne både seg selv og Faramir. Men det får han ikke lov til, og brenner bare seg selv i stedet for.
Hestemesterne kommer og de hjelper til i kampen. Mange dør, blant annet Theoden. Men Eowyn som egentlig ville dø, dør ikke. Hun dreper den aller slemmeste, bortsett fra Sauron da, og blir skadet.
Akkurat da de snille holder på å tape kommer Aragorn og co. Og de snille vinner. Bravo!
Altså som Vanyon sa, tok den innpåslitne lille hobbiten Sam, ringen fra Frodo og gikk fra han. Han bestemmer seg for at det ikke er så morsomt å være så innpåsliten allikevel. Men han er så vant til den gamle rollen sin som innpåsliten, så da en gruppe orker kommer og tar med Frodo, følger han etter.
Orkene er noen skravlebøtter, og gjennom skravlinga får Sam vite at Frodo ikke er død.
Sam blir vitne til et katteslagsmål mellom orker og redder Frodo. De fortsetter mot Dommedagsberg. Det er der de skal kaste fra seg ringen. Men da de endelig kommer fram, etter mye om og men, bestemmer Frodo seg for at han vil beholde ringen allikevel. Så hvis ikke Gollum hadde kommet og bitt av Frodo ringen og hoppet ned i lavaen hadde hele turen vært bortkasta…
Så etter en stor fest, kroning av Aragorn, han er nemlig egentlig konge, og et par bryllup, drar alle hver til sitt.
Men i Hobsyssel må hobbitene hive ut noen rester av de slemme folkene før alt kan bli som det var igjen.
Men Frodo er lei av Midgard og bestemmer seg for å reise sammen med alvene over havet. Men stakkars Sam for ikke lov til å være med, selv om han vil. Han slutter nok aldri å være en innpåsliten hobbit.
av Laurelin